2020 ble annerledes. Det er vanskelig å forestille seg hva vi ville ha trodd om vi ved årsskiftet 2019/2020 hadde sett fremover i krystallkulen og sett en så forvridd virkelighet som det 2020 viste seg å by på.
Arbeidsplasser har gått i grus og mange har mistet folk i livene sine. Studenter forteller om en ensomhet de aldri har vært i nærheten av å kjenne på før og vi har vært ekstra bekymret for barn og unge.
Også for stiftelsen til fremme av ytringefriheten i psykisk helsevern har det blitt et annerledesår. På forrige styremøte ble det besluttet at prisen for 2020 rett og slett ikke vil deles ut. Det er ikke fordi det ikke har vært prisverdige ytringer i 2020, for det har det. Men vi ønsker å gjøre stor stas på den som tildeles prisen og alle som er med på å feire det, og selv om vi er vant til at vi møtes til skuddårsseminar hvert år, så blir det ikke slik i år.
Så vi får vente.
I mellomtiden skal det kjempes for det som er intensjonen bak prisen. Vi skal fortsette å være takknemlige for alle som kvesser blyanter, hamrer på tastaturer og hever stemmen sin i det offentlige rom, for vi tror at ord og meninger betyr noe. Om det er noe år som har vist oss det tydelig, så var det jo nettopp 2020. Holdninger skapes og endres ikke i vakuum, men i samspill.
Så, vi gleder oss. Til å kunne invitere til feiring av ytringsfrihetsprisen neste gang. Og da håper vi at du vil komme og feire den sammen med oss. Det er noe å se frem til. Vinneren skal få diplom, prispenger, taler og klemmer.
Akkurat slik det alltid har vært og akkurat slik det skal være.
Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern 