Begrunnelse for utdeling av Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern – 2012.

Bakgrunn: Historien viser at mennesker har blitt og fortsatt blir utsatt for krenkende og uverdig behandling innen psykisk helsevern, hvor også retten til den frie ytring og grunnleggende menneskerettigheter settes til side. ”Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern” har til hensikt å rette oppmerksomheten mot, og bidra til å sikre vilkårene for, den frie ytring på et bredt grunnlag. Prisvinneren bør ha pekt på forslag til endringer som kan ivareta en grunnleggende respekt for mennesket, dets integritet og rett til ytring, medbestemmelse og deltakelse i behandlingssamarbeidet. Prisen deles ut til en person, institusjon eller organisasjon som har utmerket seg i den forbindelse. Prisen, på kr. 10 000, ble første gang utdelt i 2002, og deles ut for ellevte gang i år.

Årets prisvinner har vist et stort engasjement i forhold som angår de mest utsatte blant oss.

Prisvinneren har satt søkelys på situasjoner som har bidratt, og bidrar, til å krenke mennesker som trenger hjelp. Gjennom aktiv deltakelse i den offentlige debatten har lojaliteten til enkeltmennesker vært gjennomgripende. Prisvinneren er en person som med sin klokskap og innsikt viser at endring i feltet ikke kan hvile på holdningsarbeid og god vilje, men må knyttes til lovverk og strukturelle betingelser slik at maktforhold kan endres. Vedkommende ser verden konsekvent «nedenfra» og forstyrrer rådende tenkemåter innen psykisk helsevern. Årets prisvinner er en foregangskvinne som har vært med å stifte Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk Helse. Hennes politiske klarsyn, mot, faglige styrke og engasjement springer ut fra hennes egen smertefulle erfaring som pårørende. Prisvinneren evner å stå oppreist mot et maktapparat av fagfolk og politikere og holder fast ved sine verdier selv når det stormer som verst.

Årets pris tildeles: Berit Bryn- Jensen

Les Siv Helen Rydheims sak på Erfaringskompetanse.no om prisutdelingen og ytringsfrihetsseminaret her. 

Utdrag:

«Hun fortalte om hvordan hun som pårørende opplevde å bli oversett og overhørt, men også at hun som politiker på 90-tallet var helt uvitende om hvilke forhold hun fikk erfare gjennom sin sønn innenfor psykisk helsevern. I sin rolle som politiker ble hun også rystet når hun så hvor dårlig hjelpeapparatet fungerte. Hun understreket samtidig at hun er klar over at det er ulikt fra sykehus til sykehus, fra avdelingen til avdeling. Hun delte noen av sine erfaringer, og er smertelig klar over at det dessverre er mange som opplever å bli krenket i møte med tvang i psykisk helsevern.»